Workshop · Lederutvikling · Robusthet

Norske virksomheter forventes å bidra i totalforsvaret. Det stiller høyere krav til deg som leder – ikke bare til planene, men til deg selv. Klarer du å lede på en trygg måte når trusselbildet skremmer?

Måten dere organiserer dere på skaper forutsetningene for hvordan ansatte handler – og om organisasjonen faktisk fungerer slik dere tror når verden blir mer urolig og trusselbildet mer komplekst.

Sikkerhetstiltak er bare så gode som menneskene som skal overholde dem. Uten trygghet og tillit internt er det vanskelig å avdekke de virkelige risikoene – og enda vanskeligere å gjøre noe med dem.

Mellom trygghet og sikkerhet er en workshop som setter ledergruppen i stand til å svare på akkurat det spørsmålet.

Meld interesse →

Ser du at din ledergruppe trenger dette – men sitter ikke i den selv?
Meld interesse på deres vegne →

«Når vi stoler på hverandre og på samfunnets bærende institusjoner, styrkes vår evne til å stå imot trusler og påvirkning. Høy tillit er en av de fremste forutsetningene for at fellesskapet effektivt kan mobilisere og stå sammen i krise og krig.»

Nasjonal sikkerhetsstrategi 2025 ↗

3 timer 8–12 deltakere Ledergrupper Totalforsvarsåret 2026

Problemet

Gapet mellom formell sikkerhet og reell robusthet

Formell sikkerhet er planene, rutinene og kontrollene dere har på plass. Reell robusthet er om organisasjonen faktisk holder når det gjelder.

PST, E-tjenesten og NSM har de siste årene tegnet et stadig mer alvorlig trusselbilde. Norske virksomheter – både private og offentlige – forventes å bidra i totalforsvaret: den felles innsatsen som skal holde samfunnet i gang dersom noe alvorlig skjer. Det betyr at trusler som etterretning, påvirkning og digitale angrep ikke lenger bare er statens problem. De er ditt.

De fleste virksomheter har investert i planer, rutiner og kontrolltiltak. Likevel: gapet mellom det som ser bra ut på papiret og det som faktisk fungerer under press, vokser. Årsaken er sjelden mangel på tiltak – men mangel på sammenheng. Sårbarhetene oppstår sjelden i systemene alene. De oppstår i møtet mellom strukturer, mennesker og det som skjer utenfor.

Når krisen treffer, er uklare ansvarslinjer, dårlig samarbeid og ansatte som ikke tør si fra, ofte farligere enn selve trusselen.

Det klassiske svaret er mer kontroll. Men kontroll uten trygghet gjør noe med folk: de varsler mindre, tar mindre ansvar og trekker seg unna vanskelige beslutninger. Resultatet er kontraproduktivt.

Kjernen i problemet er mangel på sammenheng: mellom trygghet og sikkerhet, mellom mennesker og systemer, og mellom det virksomheten gjør til daglig og de truslene den faktisk står overfor.

Fokuset på beredskapsplaner og sikkerhetsrammeverk har aldri vært større.

Det primære målet med hybride angrep mot virksomheter er ikke fysisk skade – det er å finne og utnytte svakheter, og videre bygge utrygghet og mistillit mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen. Å jobbe med trygghet og tillit i et beredskapsperspektiv er derfor et nødvendig tilskudd til tradisjonelt sikkerhetsarbeid for å gjøre organisasjonen mer motstandsdyktig.

«Investering i tilhørighet og sosiale bånd er ikke bare sosialpolitikk. Det er beredskap.»

Vår metodikk tar utgangspunkt i organisasjonens egne ressurser, styrker og sårbarheter. Sammen med oss kartlegger dere hva dere vet, hva dere tror dere vet, og hva dere ikke vet. Vi gir ledergruppen verktøyene til å se seg selv tydelig. Med vår metodikk er det dere som eier innsikten, prosessen og løsningen.

Dette er ikke hypotetisk

Tre norske saker – og hva de egentlig handler om

Innsiderisiko 2025

Bankansatte under etterforskning. Politiet advarer om systemproblem.

Politiets trusselvurdering 2025 slår fast at kriminelle nettverk presser, truer og bestikker ansatte i finanssektoren for tilgang til bankenes systemer. Flere norske bankansatte er under etterforskning for å ha lekket kundeinformasjon og misbrukt systemtilganger. Europol rapporterer at 60 prosent av kriminelle nettverk i Europa benytter korrupsjon som inngangsport. Angrepspunktet er ikke teknologien – det er menneskene som betjener den.

Politiet peker særlig på nedbemanninger som utløsende faktor – ansatte som føler seg urettferdig behandlet er lettere å rekruttere. Dette er ikke et IT-problem. Det er et ledelsesspørsmål.

Digital sabotasje 2019

Hydro: 35 000 ansatte lammet. Det som reddet produksjonen var pensjonister med papirbasert erfaring.

I mars 2019 ble Norsk Hydros IT-systemer angrepet av LockerGoga-viruset – i 40 land samtidig. Alle digitale systemer falt ut. Anleggene måtte gå over til manuelle rutiner. Kostnaden: mellom 600 og 700 millioner kroner. Det som holdt produksjonen i gang var ikke teknologi eller beredskapsplaner – det var pensjonerte ansatte som husket hvordan fabrikken fungerte uten datamaskiner, og som meldte seg frivillig for å hjelpe.

Det som reddet Hydro var ikke systemene – det var menneskene som husket hvordan ting fungerte uten dem. Den typen dybde i en organisasjon syns ikke i noen beredskapsplan.

Kognitiv krigføring 2025

Aftenposten publiserte et debattinnlegg av en person som ikke eksisterte.

I januar 2025 trykket Aftenposten et leserinnlegg signert «Kutz Schmeiner» – en konstruert persona bygget over tid med kunstig genererte bilder og en troverdig bakhistorie. Innlegget ble ikke avslørt av redaksjonens egne rutiner, men av oppmerksomme Reddit-brukere. Terskelen for å lykkes med målrettet påvirkning gjennom falske identiteter viste seg å være svært lav.

Dette er ikke et fremtidsproblem. Metodene som ble brukt her kan rettes mot ansatte, ledere og styremedlemmer i enhver virksomhet – og de skaleres.

Workshopen

Tre sfærer av risiko

Format 3 timers workshop

Deltakere 8–12 personer

Målgruppe Ledergrupper, toppledere, styrer

Språk Norsk

Virksomhetens sensitive verdier

Hva beskytter dere egentlig – og vet alle det?

Klarhet i hvilke verdier som faktisk må beskyttes – mennesker, informasjon, tillit, omdømme og samfunnsrolle
Oversikt over de strukturelle rammene rundt vernet: lovverk, ansvarslinjer og styringsmodeller
En ærlig vurdering av om risikoforståelsen i virksomheten er dokumentbasert – eller om den er operativ og levd i organisasjonen

De ansatte

Sårbarhet hos ansatte er et lederansvar

Hva gjør det enkelt – eller vanskelig – for ansatte å si fra, ta ansvar og stå løpet?
Hvordan påvirker trygghet, tilhørighet og lojalitet det som skjer under press?
Hvordan kan ledere se og håndtere sårbarhet hos folk – uten å mistenkeliggjøre dem?

Omgivelsene

Det som skjer ute i verden, kan ha direkte påvirkning på din virksomhet

Hvordan berører statlige trusler, påvirkning og nasjonal beredskap akkurat din virksomhet?
Hvordan påvirker det som skjer i verden ansatte, beslutninger og det dere lever av?
Hvordan bygger dere et felles språk internt for å snakke om usikkerhet og risiko?

⊗

Kognitiv krigføring som felles linse

Kognitiv krigføring handler om å påvirke hvordan folk tenker, stoler på hverandre og tar beslutninger – uten at de nødvendigvis vet at de blir påvirket. Det er ikke bare et militært begrep. Det skjer i rekruttering av innsidere, i desinformasjon rettet mot ansatte, og i press som svekker varsling og ansvarsfølelse. I denne workshopen brukes det som en felles linse gjennom alle tre delene – for å se hva som egentlig står på spill.

Hva du får

Noe å gå hjem med – og handle på

Workshopen gir ledergruppen noe de fleste sikkerhetstiltak ikke gir: et felles bilde av hvor dere faktisk er sårbare – og hva som skal til for at dere ikke svikter når det gjelder.

Et felles bilde av hva dere faktisk ikke har råd til å miste
Klarhet om hvor dere er sårbare – i strukturer, hos folk eller i omgivelsene
Forståelse av hvordan trygghet blant ansatte påvirker varsling, ansvar og beslutninger
Tydeligere ansvarslinjer og bedre beslutningsevne under press
Et felles språk for å snakke om risiko, trygghet og påvirkning internt
Et grunnlag for å prioritere tiltak – uten å være avhengig av eksterne konsulenter

Om oss

Foto: Osama Shaheen

Stina Ihle Amankwah

Rådgiver · Fasilitator

Jeg er praktiker først. Analyse og akademia kommer i tillegg.

Jeg har jobbet tett på kriminalitet, i politiet, i kriminalomsorgen og som feltarbeider. Det betyr at jeg kjenner til situasjoner der sikkerhet ikke er et begrep, men noe som står på spill akkurat nå. Jeg har ledet oppdrag med lite sikkerhetsnett, og sett hva som skjer med folk og grupper under reelt press.

Det jeg ser igjen og igjen: når det virkelig butter imot, er godt lederskap det som avgjør om risikoen lander på riktig side.

Jeg har spesialisert meg på konflikthåndtering og høykonfliktsaker. Kjernen i det arbeidet er tillit og relasjoner, ikke som noe mykt og trivelig, men som det som faktisk holder en gruppe sammen når det er vanskelig. Relasjoner er ikke myk valuta. Det er kapital.

I masteroppgaven min så jeg nærmere på noe som sjelden diskuteres: hvilke antakelser som ligger bak risikovurderinger, og hvordan de samme antakelsene sjelden stilles spørsmål ved før skaden er skjedd.

Det er det blikket jeg tar med inn i lederrom: det relasjonelle og det strukturelle henger sammen. Det har alltid gjort det.

Sarah Jobarteh

Rådgiver · Fasilitator

Jeg er praktiker først. Teorien kom i tillegg, og den sitter.

Jeg har jobbet tett på kriser og kompleksitet, i NAV, i kommunal beredskap og i helse- og omsorgssektoren. Det betyr at jeg kjenner til systemer som skal fungere under press, og hva som skjer med mennesker og organisasjoner når de ikke gjør det.

Det jeg ser igjen og igjen: de mest sårbare punktene i en organisasjon er sjelden tekniske. De er menneskelige.

Med mastergrad i samfunnssikkerhet og terrorisme har jeg gått dypere inn i hvordan risiko oppstår og eskalerer, og hva som faktisk skal til for å forebygge det. Kjernen i det arbeidet er koordinering og tillit, ikke som byråkratiske begreper, men som det som avgjør om systemer holder når det gjelder.

Det er det blikket jeg tar med inn i lederrom.